Maleriene blir til med utgangspunkt i foto, eller deler av foto, som jeg har tatt selv, eller foto jeg finner inspirerende fra annet hold som album, media og magasiner.
Underveis i arbeidet søker jeg mer og mer bort fra opprinnelsen, strammer inn, legger på og visker ut. Jeg ønsker likevel å antyde tanker om beskyttelse, løsrivelse og sårbarhet. Det søte, trygge mot det mørke, skumle. Den truende skogen, den hvite benken, de mørke buskene, det trygge gjerdet, den fremmede fuglen, det gode samholdet, den uvisse fremtiden.
Jeg ønsker å skape en tvetydighet i det klart opplagt romantiske, at ting tilsynelatende ikke alltid er som det ser ut til. Noe ulmer under overflaten, kanskje brister idyllen.
Jeg ønsker ikke å legge for mange føringer for betrakteren, men ved å bruke en del barn i arbeidene mine mener jeg at barn kan være døråpnere til lukkede rom. Det kan åpne opp for personlige tolkninger.
Comments are now closed for this article